fredag 7. oktober 2011

I dag kom endelig dagen - 
dagen for scintigrafien, og ett steg nermere å få vite om det er spredning i kroppen! 

Leon våknet kjempe sulten stakkars, han måtte jo faste... 
Fikk litt eplejuice - det likte han ikke så godt :) 

Etter veiing (veier nå 8,8 kg, har gått ned 600 g på 2 uker :-/ ) og nytt navnebånd, dro vi bort på avdelingen for nukleærmedisin :) Der skulle han legges i narkose, og bildene skulle bli tatt :)


Følger nøye med på anestesi legen :) 


Her er maskinen han skal legges inni :) 


Mamma susser på og passer på før han sovner inn i narkosen <3 

Tok litt over 1 time, og på vei ned til oppvåkningen, møtte vi en sprudlende og blid gutt i gangen, Leon var også på vei ned til oppvåkningen, men våknet på veien :) 
Hadde rullet seg over på magen, lå og smattet på alle ledningene rundt seg :D 


Trilles inn på oppvåkningen :) 


Litt trøtt enda ;) 


Fikk gave av mormor - en løve :) 


Endelig melk - mormor gir og pappa koser med <3 


Det var godt det :) 


Måler oksygennivået i blodet og puls :)
Leon ville ikke ha den på, så han dro den av hele tiden :)

Tilbake på avdelingen var det til for besøk av nevrologen :) 
Han skulle sjekke "status" på motorikken (spesielt beina, siden svulsten ligger så nært ryggraden) slik at de vet hvordan ståa er nå, underveis og etter behandling:)

Han fant ikke noe galt med beina til Leon, han var lik som ett friskt barn :D 
Det var deilig å høre :) 

Vi har merket at Leon har blitt mye sterkere og mye mer aktiv etter cellegiften, og det er tydelig at kuren har klart å minske tumoren og lette på trykket mot ryggraden :) 



Før vi dro hjem skulle vi fjerne veneflonen :)
Enda en liten ting til albumet mitt ;) Hihi :D 




Fått enda en diplom :) 

Nå er vi hjemme igjen på permisjon - frem til onsdag :) Deilig :) 
Da får vi vel svar på prøvene, om ikke før :) 
* Krysse - krysse - krysse * :D 

Jeg og min kjære koser oss med idol og pizza :) Vår dyrebare skatt sover så søtt i sengen sin <3 

<3  The only thing worth stealing is a kiss from a sleeping child <3

Silje Fløysand

1 kommentar:

  1. Jeg er så imponert, både av tøffe lille Leon, men også av deg og Anders!! Dere er virkelig helt fantastiske. Takk for at du blogger om kampen til Leon, Vi tenker mye på dere, men det er ikke gøy å mase om hvordan det går hele tiden!! Gleder meg masse til han blir frisk nok til at jeg kan få kose litt med han igjen. Jeg synes det er så skummelt nå,, selv om vi er friske vet vi jo ikke om vi bærer på noe pga barnehagen... Sender en stor klem til prinsen og til deg silje.

    SvarSlett