søndag 24. mai 2015

Når 1 er 1 og 2 er 10, hva blir nr. 3 da? :)

Folk med to eller flere barn er veldig flinke å fortelle dem som venter barn, om så nr. 1, 2 eller 3 hvordan livet deres kommer til å bli :) 
Å selv om alle familiesituasjoner er forskjellig, med tanke på hjelp fra besteforeldre, tanter, onkler, kusiner og fettre, øvrig familie og venner, tenker man likevel at det er likt for alle! 

Jeg har blitt fortalt det selv, og har helt klart fortalt det videre...

Som mamma til en, er livet likevel travelt, man går inn i en helt ny livssituasjon der man ikke lenger kan være like spontan, tenke så mye på seg selv og har plutselig en liten sjef i huset som styrer når man kommer seg ut av døren, og når man må hjem igjen :) 
Det mange uten barn tenker er at man ikke kan være med på ting lenger, vi blir ikke invitert med mer, for vi må jo være hjemme med barna! 
Være med kan vi, vi må bare planlegge det litt mer enn å kaste på oss sko og jakke ;) 

Man merker fort som gravid med nr. 2 at dette kommer til å bli tøffere, og selv om nurket ligger inni magen å koser seg, blir man gjerne mer sliten, bekkenet styrer hvor aktiv man kan være, man er tung, kvalm og trøtt! 
Likevel ser man ikke for seg at det skal bli serlig lettere med barnet utenfor magehuset :)

Når babyen kommer, går det jo faktisk mye bedre enn man hadde trodd, kanskje fordi man var forberedt på at det skulle bli så himla travelt og slitsomt! Man strekker jo faktisk til, og føler seg som tidenes supermom :-p 

Når man da plutselig venter nr. 3, og alle forteller deg at dette skal gå bra, merker jo ikke tredjemann, for du har det allerede så travelt at en til ikke gjør noe forskjell, det er da sjokket kommer... 

Nr. 3 er den som gjør at man er i undertall av foreldre, plutselig er arvingene flest, og vi har ikke nok armer eller hoder, løper to av de hver sin vei og den ene er opptatt med den andre, ja da står man der da, å lurer på hvem man skal løpe etter først, hvem som evt. vil høre mest etter, eller forstå at det kan komme biler på denne veien, eller at mamma og pappa kan miste deg i folkemengden! 
For det er ingen hemmelighet at barn flest gjør som de vil, vertfall våre barn :) 
Jada, de kan lye også, men det er aller best å ikke høre etter, tyne mamma og pappa mest mulig og le godt av det etterpå :) 

Men uansett hvor travelt det er, hvor sliten man blir eller oppgitt, ville jeg aldri i livet vert foruten! 
De er det viktigste i livet mitt, og den gleden de gir overgår alt det andre :) 


Det finnes ikke noe bedre :) 



Hilsen mamma til 3 gutter på snart 4,5 år, 3 år og 1 år :) 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar